Ved en feil gikk vi inn i Hall 1 på Leipziger Buchmesse, og stod plutselig blant folk som så ut som alt fra Super Mario, til Darth Vader og Aliens. Først så trodde jeg at det må ha vært noe i frokosten i morges.
Det skulle etter hvert vise seg å bli veldig moro å gå feil. Jeg er ikke særlig godt kjent med de uttrykkene som brukes: ComiCon, Manga, Cosplay, osv, så jeg burde kanskje ha lest meg opp før jeg skrev denne artikkelen, men jeg våger å skrive den allikevel. Jeg er jo litt nysgjerrig, og unggutten i meg vekkes så til de grader, jeg er jo en gammel Star‑Wars‑gutt må vite, selv om jeg i dag ser mer ut som Jabba The Hutt.
Som sagt: Folk springer rundt som om barndommen aldri tok slutt, og takk for det! Jeg beundrer de som klare å holde på sin barndoms drøm, selv om temaet er litt mer komplisert enn som så. Det er jo snakk om helter, anti‑helter, skurker og banditter i alle fasonger og farger, med eller uten maske, og alle som har kledd seg, lever ut sin fantasi, om ikke annet i sitt hode. Helt fantastisk spør du meg!
Dette er den visuelle delen av fantasy-sjangeren. Her er forfattere, Cosplay-ere, gamere, ja alt som tenkes kan innenfor fantasy. Jeg er ikke i tvil: Om man skriver fantasy, så må dette være en av de største inspirasjonskildene som finnes. For ikke å snakke om alle sideprodukter og tilbehør som selges her. Man kan tømme seg for ei hel årslønn bare på minutter.
Gjennomsnittsalderen her kan ikke være noe særlig over 25, så kroppslig kan det hende at verken jeg eller Vera passer inn mengden; vi er forkledd som gamlinger, men vi er jo ikke mer enn 25 i hodet!
