Dag ut og dag inn sitter man der i egne fantasier og research og prøver å få ting til å henge i sammen i mellom to permer, eller i en e-bok – eller begge deler.
Det er beskrivelsen av mitt virke, og jeg må innrømme, det høres traurig ut.
Jeg er jo ikke velkommen på Aschehougs hagefest, i hvert fall ikke ennå, og muligens aldri. «Litterær hagefest Løkken» står det på facebook – under arrangementer. Etter å ha sett den dukke opp med jevne mellomrom i feeden min på FB, ble jeg smått nysgjerrig. Jeg, en forfatter på laveste stigetrinn skal på hagefest. Jeg formelig snøfter av min egen tullete idé. Om ikke annet kan jeg jo gå dit i ren aversjon til highbrow-erne!
Så, hva kan man forvente seg av en litterær hagefest på Løkken i Tønsberg? Til sammenligning uten grunnlag er da Aschehougs «beryktede og sagnomsuste» hagefester. Det kunne antageligvis kvalifisere til forstudiet i psykologi om revirmarkering blant voksne mennesker med høy obstanasighet – uten våpen.
Et studie som kun er tilgjengelig for oss lavpanner i dagspressen.
Jo det skal jeg si deg: At den Litterære hagefesten på Løkken i Tønsberg, har en helt klar mulighet til å bli den norske litteraturens løselige happening i årene som kommer – For alle! Ikke bare for «eliten» av norske forfattere. Så har du følt deg utenfor det store selskap, så har du sjansen, forhåpentligvis til neste år og årene deretter.
Hagefesten i Tønsberg ble en umiddelbar suksess, takket være arrangørene som la lista der den bør være. Highbrow-erne var verken å se eller høre til, så hele hagefesten ble rene skjære paradiset – for alle – tror jeg. Det var satt opp fire scener der det foregikk mye med mange spennende temaer. I alt fra «Historisk åpning» klokken 13:00 på Terrassescenen til «Fra skrivebord til roman» på Stuntscenen, til «Nære krigshistorier» på Sakscenen, eller forfattere i ilden på «Skråscenen».
Jeg hadde det som plommen i egget. Jeg møtte gode kolleger og entreprenører som er viktig for enhver forfatter, uansett hvilken referanser man måtte ha: indieforfattere, forlagsforfattere, konsulenter, redaktører, forlagshus, ja nær sagt alt som kan krype å gå av det som har med litterære skrifter å gjøre.
Jeg var tilskuer til tre sceneopptredener, «Fra skrivebord til roman», «En ny forlagsverden» og «Vold og Prosecco» Alle på sin måte ga mersmak og inspirasjon.
Den første, «Fra skrivebord til roman», var for såvidt ingenting nytt for meg, men det var interessant å høre hvordan Sarah Natasha Melbye og Kari Marstein sparret seg i mellom, i alt fra innlevering av manuskript til forlag, til hvordan forlagene følger opp nye forfattere. Det hele ble avsluttet med spørsmål fra publikum, med mange interessante spørsmål.
Deretter gikk ferden (50 skritt) til Terrassescenen og «En ny forlagsverden». Paneldeltakere var Arve Juritzen, Sarah Natasha Melbye, Kari Marstein, Tom Egeland og Myriam Bjerkli som ordfører. Her steg temperaturen atskillig. Det hele åpnet med at Kari Marstein ble spurt om Jørn Lier Horsts forlagsbytte. Etter at Kari Marstein på et tidspunkt påstod at et forfatterskap er bygd opp av forlaget, så nærmest protesterte Tom Egeland så hårdt at mikrofonen hans begynte å beatboxe. Jada! (Tatt litt ut av kontekst selvfølgelig!) Arve juritzen som var den slemme gutten i klassen for tolv år siden da han startet opp Juritzen Forlag, og er vel det på et vis fortsatt, har jo fått konkurranse som slem gutt.
Kari Marstein forsvarer de «etablerte» forlagenes laden og gjøren med høy sleggeføring og sier at alt hadde vært verre med turbokapitalister fra utlandet, og Juritzen spenner kråkfot på henne og med et nærmest kynisk klukk, påstår at turbokapitalismen som de «etablerte» står for, ikke er til noen forskjell. Sarah Natasha Melbye, forhenværende Juritzen-ansatt som sitter midt i mellom, er nær ved å dukke når det går til som verst. Men hun smiler. Hun vet noe som de ikke vet. Noe som ikke noen av oss tilhørere vet. Nemlig fremtidsplanen til Capitana! Jeg, Linn Tesli Lønaas og Helge Rustand, konfronterte henne med dette etter seansen, Hun flirte bare bredere, og sa: «Papirboka lever ennå» så smilte hun ennå bredere og freste av gårde i full galopp ditover, Ja regel rett ditover.
Uten mat og drikke, duger forfatteren ikke, lett omskrevet. Og her ligger mitt eneste ankepunkt med hele hagefesten. Det burde ha vært et bedre utvalg av mat. Mer er det ikke å si om det. Tenk, hvis dette var på finnmarksvidda og ikke et steinkast fra Tønsberg sentrum, da hadde hele festen mest sannsynlig utarta seg til å bli rene skjære krimfestivalen med virkelige drap og lite prosecco før man visste ordet av det. Og det var nemlig siste opptreden som jeg deltok på: «Vold og Prosecco». Deltakere: Jørn Brekke, Lene Lauritsen Kjølner, Trude Teige og med Arve Juritzen som ordfører. Vold i krimbøker. Finnes det noe som heter «et vakkert beskrevet drap»? Men uansett, jeg ble en anelse skuffet, ikke av debatten, den var kjempebra, men av volden! Det som ble lest opp var langt i fra voldsomt eller avkyelig, bortsett fra én ting: Siste stykket som Trude Teige leste opp, som handlet om voldtekt.
Sceneopptreden på hagefesten omfanget alt som tenkes kan, og burde være for enhver smak. Lene Lauritsen Kjølner, du og dere som ordnet festen har laget et arrangement som er rett i tiden – en litteraturfest for alle! Det som jeg er redd for, er om det er plass til alle (og meg) neste år, fordi alle vil ta del i suksessen neste år, det er jeg sikker på. Plutselig er ikke det så galt å være en ensom forfatter som sitter og drømmer seg bort til neste års happening, nemlig: Litterær hagefest i Tønsberg!
